Antikkens OL

Olympia i Hellas er arnestedet til de olympiske leker. Mellom 776 f.Kr. og 393 e.Kr. reiste de beste atletene til Olympia på Peloponnes for å konkurrere til ære for guden Zevs. Atletene kom fra alle deler av den antikke greske verden. De måtte være velstående for å kunne betale utgiftene til trening, opphold og reise.

En våpenhvile mellom de krigerske greske bystatene skulle sikre trygg reiseveg og fredelige forhold under lekene. Verken kvinner, ikke-greske eller slaver fikk delta. Kvinnene hadde sine egne leker til ære for gudinnen Hera, Zevs hustru. De antikke lekene ble arrangert hvert fjerde år og denne tidsperioden ble kalt en olympiade.

Lekene ble så betydningsfulle at de resulterte i en felles gresk tidsregning inndelt i olympiader. Olympia utviklet seg til et kulturelt, religiøst og idrettslig senter. Lekene bidro til å skape et menneskeideal hvor karakter og harmonisk utvikling av kropp og sinn var viktig.

Tilbakegangen for antikkens olympiske leker skjedde gradvis.

OL gjenopplives

1776                               
Olympia blir gjenoppdaget.

1875–1881                   
Utgraving av Olympia.

1889                                
Pierre de Coubertin organiserer en kongress under verdensutstillingen i Paris.

1894                               
IOCs konstituerende møte i Paris. Dimetrius Vikelas blir første IOC-president.   

De første sommerlekene

1896   
Første moderne olympiske leker arrangeres i Athen. Pierre de Coubertin overtar presidentskapet.

1900 
OL i Paris. Første norske deltagelse.

1904   
OL arrangeres i USA for første gang: i St Louis.

1905   
Norge blir en selvstendig nasjon, og Henrik Angell blir første representant for IOC i Norge.

1906   
Ekstralekene i Athen. Første norske gullmedaljer ved skytteren Gudbrand G. Skatteboe og den norske turntroppen.

1908                                
OL i London. Sufragette-aksjon medførte større kvinnelig deltagelse i OL. Første vinterøvelse introduseres.

1912                                
OL i Stockholm blir en arrangementsmessig suksess og et gjennombrudd for OL. 

1914–1918                    
Første verdenskrig. IOCs hovedkvarter flyttes fra Paris til det nøytrale Sveits og Lausanne.                                          

1916                                
OL i Berlin avlyst grunnet første verdenskrig.

1920                               
OL i Antwerpen. Introduksjon av sentrale OL-symboler som OL-ringene, flagget, utøvereden og fredsduene.                                 

Oppstart av vinterleker

1901–1926      
De nordiske leker.

1924   
De første vinterolympiske leker i Chamonix.

Selv om Norge opprinnelig var positive til ideen, gjorde de nordiske landene i 1921 felles motstand mot IOC-initiativet om å starte olympiske vinterleker. Mens svenskene ville beskytte de nordiske leker, ville nordmennene slå ring om Holmenkollrennet. Selv etter at olympiske vinterleker hadde blitt etablert i 1924, ville Norge knapt stille med utøvere til lekene i St. Moritz i 1928. Suksessen til vinterlekene snudde imidlertid motstand til begeistring og Norge ønsket etter hvert også å arrangere vinterlekene.

1925–1952

1925                               
Pierre de Coubertin går av som IOC-president. Ny president ble belgieren Henri de Baillet-Latour.

1928                               
Sommer-OL i Amsterdam. OL-ilden tennes på stadion for første gang. Kvinner fikk delta i friidrett                                          

1936                               
Sommer-OL i Berlin. Første fakkelstafett. OL blir brukt som propaganda for nazismen. Første TV-overføringer fra OL til en begrenset radius.

1937                               
Pierre de Coubertin dør 74 år gammel. Han begraves i Lausanne (Sveits), men hjertet hans blir etter hans eget ønske skåret ut og lagt i egen grav i nærheten av den gamle OL-stadion i Olympia (Hellas).

1940                                
Sommer- og vinter-OL avlyst på grunn av andre verdenskrig.

1946                              
Svenske Johannes Sigfrid Edström blir IOC-president.

Oslo 1952

For første gang arrangeres vinter-OL i en hovedstad.
Lekene var et økonomisk løft for Oslo, men ble en suksess for Norge. Hjallis ble den store OL-kongen med sine 3 skøytegull. Besøkstallene var overveldende: over 500 000 betalende tilskuere, nesten ti ganger så mange som i St. Moritz. Over 100 000 tilskuere var til stede ved det spesielle hopprennet i Holmenkollen. Langrenn for kvinner sto på OL-programmet for første gang på tross av motstand i skinasjonen Norge.

1952–1980

1952                               
Amerikaneren Avery Brundage blir IOC-president.

1956                                
Sommer-OL i Melbourne. Rytterøvelsene arrangeres i Stockholm grunnet australske karantenebestemmelser for hester.

1960                                
Sommer-OL i Roma blir de første «TV-lekene». TV-avtalene skal bli en viktig inntektskilde for IOC.

1964                               
Sommer-OL i Tokyo. OL arrangeres i Asia for første gang.

1968               
Sommer-OL i Mexico City. Black power-demonstrasjon. 
Den første dopingkontrollen blir gjennomført.

1972                               
OL i Sapporo. Karl Schranz-saken blir et symbol for utdaterte amatørbestemmelser.

1972                                
OL i München. Terroraksjon mot den israelske troppen.

1972                               
Irske Lord Killanin blir ny IOC-president.

1980                               
Spanjolen Juan Antonio Samaranch blir ny IOC-president og åpner opp for sponsorer i OL.                                           

1980–1994

1980                               
Norge deltar i en internasjonal boikott av sommer-OL i Moskva pga. Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979.

1984                               
Motboikott av sommer-OL i Los Angeles. 14 land boikotter. 

1984                               
Sommer-OL i Los Angeles. 14 land går sammen om en motboikott av OL-et. Markedspotensialet til IOC blir utnyttet for fullt og inntektene fra sponsorer og TV-rettigheter øker dramatisk.

1986                               
Norge taper kampen om vinter-OL i 1992.

1988 
Norge blir tildelt vinter-OL i 1994. Intervallene mellom sommer- og vinter-OL endres og lekene arrangeres ikke lenger samme år. 

Dopingskandale i OL i Seoul i 1988. Verdens raskeste mann, Ben Johnsen, blir tatt for doping.

Norges olympiske akademi holder sin første sesjon på Nansenskolen på Lillehammer.

1992                               
Krig og beleiring av OL-byen Sarajevo (1984) i tidligere Jugoslavia skaper større oppmerksomhet rundt fredsaspektet i OL. Organisasjonen Lillehammer Olympic Aid, forløperen til Right to Play, opprettes.

1993                               
FN-resolusjonen Olympic Truce Resolution opprettes.

1994
Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité slås sammen under navnet Norges idrettsforbund og olympiske komité.

Lillehammer 1994

De 17. olympiske vinterleker arrangeres på Lillehammer fra 12. – 27. februar i 1994.
OL-regionen strakte seg fra Ringebu kommune i nord til Hamar og Gjøvik kommune i sør. 61 øvelser ble avviklet i løpet av 16 iskalde vinterdager med sol fra klar himmel. Vinterlekene ble et vellykket idrettsarrangement, en folkefest og en formidabel markedsføring og profilering av Lillehammer, OL-regionen og Norge. IOC-president Juan Antonio Samaranch oppsummerte arrangementet slik under avslutningsseremonien: «You have presented to the entire world – the best Olympic Winter Games ever!»

OL på Lillehammer var de første «grønne» lekene med miljøprofil.

1996–2016

1996                                
Sommer-OL i Atlanta. Kvinne-fotball med i OL for første gang.

1998                               
Korrupsjonsskandale i IOC avsløres i Salt Lake-prosessen og fører til en reformprosess.

1999                               
World Anti-Doping Agency (WADA) stiftes, initiert av IOC.

2001                               
Jaques Rogge fra Belgia blir ny IOC-president.

2004                                
Sommer-OL i Athen.
Økt oppmerksomhet på sikkerhet sprenger budsjettene.

2010                               
Første Ungdoms-OL i Singapore. Første olympiske nyvinning siden vinter-OL i 1924.

2014                                
Vinter-OL i Sochi. Kvinnehopp er på OL-programmet for første gang.

Lillehammer YOG 2016

Prinsesse Ingrid Alexandra gikk i sin fars fotspor da hun 12. februar i 2016 sørget for at OL-flammen ble tent på ny i Lysgårdsbakkene på Lillehammer. 22 år etter at kronprins Haakon Magnus tente OL-ilden i 1994, opplevde 13 000 tilskuere til åpningsseremonien at OL-ilden flammet opp igjen – denne gangen for ungdoms-OL.

Ungdoms-OL på Lillehammer ble ti dager med konkurranser, kulturutveksling og vennskap. 1100 unge utøvere fra 71 nasjoner og 3170 frivillige skapte en idrettsfest for 70 000 publikummere.

Ungdoms-OL eller Youth Olympic Games (YOG) er ungdommens olympiske leker. I ungdoms-OL er kultur og læring like viktig som idretten. Slik skiller ungdomslekene seg fra vanlige olympiske leker.

2016–2022

2016                               
Sommer-OL arrangeres for første gang i Sør-Amerika - i Rio de Janeiro.

2018                                
Vinter-OL arrangeres i PyeongChang, Sør-Korea. OL ble brukt som anledning til å gjenoppta dialog  mellom Nord- og Sør-Korea. Under åpningen marsjerer de inn under samme flagg.

2020                               
Den nye smittsomme sykdommen covid-19 utvikler seg til en verdensomspennende koronapandemi, som fører til at OL blir utsatt for første gang.

Tokyo 2020/2021 gjennomføres uten publikum til stede og med strenge smittevernsrestriksjoner.

2022
Beijing 2022 gjennomføres med strenge koronarestriksjoner. Beijing blir dermed første arrangørby av både olympiske og paralympiske sommer- og vinterleker.